Bokmålsordboka
kobbernikkel, koppernikkel
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kobbernikkel | kobbernikkelen | kobbernikkeler | kobbernikkelene |
| en koppernikkel | koppernikkelen | koppernikkeler | koppernikkelene | |
| intetkjønn | et kobbernikkel | kobbernikkelet | kobbernikkel | kobbernikkelakobbernikkelene |
| et koppernikkel | koppernikkelet | koppernikkel | koppernikkelakoppernikkelene | |
Betydning og bruk
legering av kobber (1) og nikkel